Hjelp, vi flyr!

Tidlig opp etter en natt med lite søvn (mye støy fra veiarbeid i gata) gikk turen til Dublins flyplass hvor vi skulle rekke en flyvning med Ryanair til London med avgang 11.30. Fornøyde satte vi oss på lokalbussen fra hotellet i god tid før siste innsjekking. Vi burde kanskje skjønt hvordan formiddagen ville bli da vi kjørte inn på flyplassen og ble møtt av en passe stor gjeng arbeidskarer i streik.


For det første hadde vi pakka for mye i den ene kofferten vi skulle sjekke inn. Syv kilo over, sa den strenge dama i skranken. Den samme kofferten greide seg helt fint med overvekt fra Oslo. Reglene praktiseres altså forskjellig fra sted til sted (eller litt politisk ukorrekt; etter nasjonalitet på sur dame i skranken). Etter et par forsøk ble kofferten godkjent, en halv kilo for tjukk.

Opp i all vektkaoset glemte vi visst en viktig ting. Heldigvis hadde folkene i sikkerhetskontrollen øynene oppe. På Guinness-museet kjøpte Terje en krukke med spesial-sennep. Denne hadde visst havnet i håndbagasjen. Ups. 205 gram Guinness-sennep kunne jo ha sprengt hele flyet. Dumme oss! Flaks for oss hadde de en egen giftshop etter sikkerhetskontrollen. Dermed kom vi likevel avgårde med den berømte sennepen, selv om den ble dobbelt så dyr. Vi håper den ikke smaker haggis!

Det hjalp ikke på morgenhumøret at vi så måtte gå til tre forskjellige terminaler på grunn av forsinkelser med et fly som skulle til Krakow.

Heldigvis endte det godt da vi gikk nesten sist inn i flyet (dette er som kjent ikke populært i utgangspunktet) og ble de heldige vinnerne av to seter ved nødutgangen midt i flyet med beinplass nok til Terje.

Så nå er vi trygt i London, alt er glemt og Terje har allerede sovna på toget inn til byen (selvsagt med munnen åpen).