Det var imidlertid helt utsolgt for billetter i flere av de snuskete billett-bodene på Leicester Square. Vi gikk derfor bort til teateret, som utrolig nok var det samme stedet hvor vi så Ringenes Herre-musikalen på samme tid i fjor. Her var det også utsolgt. Men vi fikk beskjed om at vi kunne stille oss i en 'Returns queue'. Dette gjorde vi selvsagt - vi hadde tross alt dratt hele veien dit. Uten mat i magen stod vi og ventet i det som virket som flere uker (dette var en tidlig matine og frokosten var ikke helt godt planlagt)... Ti minutter før showet startet fikk vi heldigvis gladnyheten: det var to ledige billetter på 'Upper Circle' til 45 pund stykket. Kulturelle som vi er, takket vi selvsagt ja! Det angret vi selvsagt ikke på.
Oliver! er en barnevennlig musikal uten de helt store overraskelsene. Særlig ikke om man kjenner til historien om Oliver Twist. Høydepunktet var uten tvil Mr. Fagin, som beskrives av Terje som en "klassisk Atkinson-sleiping". En høyst undervurdert skuespiller som ble møtt med stor jubel og trampeklapp fra publikum. De 90 pundene var vel verdt pengene. Dessverre for dere får dere aldri opplevd denne unike muligheten. Mr. Bean spiller bare i en uke til - og vi har historier å skryte av til barnebarna.
Vi har også rukket å spise deilig grillet haloumi og shoppet til både han og henne på vår nye favorittbutikk River Island.
Nå slapper vi av før den store morgendagen på Wembley. Vi lover ikke like flittig blogging de nærmeste dagene, det trådløse nettet på hotellet har ikke rekkevidde opp til rommet vårt i fjerde etasje og det er ikke så fristende å sitte og surfe i trappa (selv om vi gjør dette nå). Og vi vet alle at Kirsti ikke surfer med iPhone fra utlandet! For øvrig så bor vi visstnok for høyt for vannet også. Trykket i dusjen er skikkelig slapt.
Trolig har vannet gått...
SvarSlettBarnebarn,du? Interessant!! Er det noe vi ikke vet? PS: Håkon skriver litt i mitt navn, dette er min første kommentar.
SvarSlettVi sa ikke hvis barnebarn. Jeg, f.eks. er som kjent et barnebarn. Nå kommer jeg neppe til å fortelle dette til meg selv, men Kirsti kan jo fortelle historien til meg. Igjen og igjen. Og vi ler og vi ler.
SvarSlettMå nesten også nevne han som først trodde jeg jobba på River Island (det KAN jo ha vært fordi jeg sto med en bunke på 5 skjorter og tre shortser på armen), og deretter ville kjøpe skjorta mi - altså den jeg hadde på meg da jeg gikk inn i butikken!
SvarSlett